Først litt fakta om Troll, også litt om meg, Britt.

Troll.

Starsjonen Troll ligger: S 72⁰01¹    Ø 02⁰32¹  1275 m.o.h og 2676 km fra Syd - Polen.

Først litt historie om Syd- Polen og Roald Amundsen.

Han var den første som nådde Syd -Polen. Nanasen lånte bort skuta si "Fram" til Amundsen til det formålet at Amunsen skulle seile til Nordpolen, men Amundsen hadde andre planer. Det ble en kamp mellom Scott og Amundsen om å være den første som nådde Syd - Polen.

Da Scott satte kusen til Syd-Polen 13 september 1910. Han gikk i land ved Mc.Murdo sundet. Scott klarte aldri å komme til bake til England, han og hans menn døde på vei hjem fra Syd -Polen

Den 7 juni 1910 reiser "Fram" fra Norge med kurs for Rosshavet og Hvalbukta. Når Nanse fikk vite om kursendringen på Fram, sa han "men jeg blev glad, så skulle den allikeveld bli utført av Nordmand, og netop på den vis jeg hadde tænkt mig."               6 januar 1911 er "Fram" med Amunsen og co framme.

Bjaaland, Hanssen, Hassel, Wisting og Amundsen satte kursen mot Sydpolen den 19. oktober 1911.

De nådde Sydpolen den 14. desember 1911,

Ekspedisjonen returnerte til Framheim den 25. januar 1912. Turen hadde til sammen tatt 99 dager.  De forlot Hvalbukta 30 januar 1912. med kurs for Norge.

"Seier venter den, som har alt i orden - hel kalder man det. Nederlag er en absolutt følger for den, som har forsømt at ta de nødvendige forhondsregler i tide - uheld kaldes det" Sitat Amundsen.

Amundsen gikk i land i Hvalbukta, det var derfor ikke han som skaffet oss Dronning Maud Land, det var bl.a reder og konsulent Lars Christensen som la hoved grunnen for de Norske kravene. I årene fra 1926 - 1937 finansierte han i alt 10 ekspedisjoner som drev forskning og kartlegging av Antarktis.

Dronning Maud land ser ut som et kakestykke, det dekker en sjettedel av det Antarktiske kontigente

Selve anneksjonen startet med at man sto på det aktuelle landområdet og tok det høytidlig i besittelse i narsjonens navn, og satte opp et skilt som refererte dette. For at det skulle bli gyldig måtte myndighetene vedta anneksjonen.

Dronning Maud Land ble kartlagt både fra øst og vest (1929 -1930) med fly. Ingen hadde gått eller karlagt langs kysten. Det var først ved det andre polaråret, som startet 1. august 1939 og varte til 31 august 1933. At Riis-Larsen ville gå langs hele kysten av Dronning Maud Land-

Ekspedisjonen skulle følge drivisen, for di der regnet de med å kunne finne sel, som de kunne bruke som føde for seg selv og hundene. Det største problemet var at isbremmen kunne bli opptil 20 m høy verikalt vegg mot havet. Da kunne verken komme opp eller ned.

Ekspedisjonen ble satt på land i en liten bukt den 5. mars 1933. de etablerte leir et par hundre meter fra vannet, krøp slitne ned i soveposen og sovnet. Allerede neste dag begynte isen i bukta å bryte opp. Etter et par døgn var leiren i total oppløsning. Utstyr og hunder havnet på forskjellige isflak, og alt drev etter hvert ut i det åpne havet.

 9 mars sendet de ut S.O.S etter noen dramatiske døgn i drift mellom isfjell. Redningen kom, det var en hvalbåt som tok seg gjennom drivisbelte.

Det skulle gå 15år før en ny ekspedisjon med overvintringsplaner ankom Dronning Maud land, det som skulle få fart på prosessen, var en hemmelig Tysk ekspedisjon.

Den innledende kartleggingen av området skjedde kun ved å observere kysten og etter hvert fikk kyststripen navn etter våre kongelig familie.

Dronning Maud Land var helt i øst, kronprinsesse Martha land helt i vest, mellom disse ligger fra vest prinsesse astrid, Ragnhild og prins Harald land. Etter krigen ble hele området kaldt Dronning Maud land.

Den første overvintringen var Maudheim - ekspedisjonen. Det var et forsker team fra Sverige, England og Norge. ekspedisjonen dro fra Norge i nov. 1949 og kom fram 10 februar 1950. De gravde stasjonen ned i isen.

Det tredje polaråret i 1956 Reiste 14 mann med Plarsirkel og polarbjørn. En ny stasjon ble bygd hele 36 km fra sjøen og sikret at isen ikke ville brekke av. Den gammle stasjonen fra 1949 låg trolig 10 m under overflaten.

I 1957 -58 dro fire menn av sted på en 5 mnd tur for å måle opp fjellområdene. De mistet radiokontakten med basen, så gleden var stor når de fikk kontakt med hverandre igjen. Ekspedisjonen skulle etter planen avsluttes sør sommeren 1958-59, men ble forlenget da det var internasjonale forhandlinger om antarktis. så det var politisk klokt at Norge var til stede på kontigentet. Det var opprinnelig 12 mann som skulle overvintre i 2 år, men 3 av dem ble byttet ut etter 1 år. 3 pers kom til å overvintre sammenhengende i 3 år. Det siste året overvintret det til sammen 9 pers.

Nøkkelen til vellykket samarbeid ligger Antarktistraktaten av 1959. 12 parter lyktes å legge striden om suverenitet på is. Antarktis skal bare brukes til fredelige formål. Hele området forblir avmiliterisert, kjernefysiske prøver og deponering av radioaktivt avfall er forbudt, og det er fir inspeksjons rett for å sikre at bestemmelsene overholdes. vitenskaplig forskning og internasjonalt vitenskaplig samarbeid skal fremmes, og det skal arbeides for å beskytte og frede levende ressurser. Miljøkravene i Antarktis er meget strenge, og all søppel skal fjernes fra kontigentet. 

I 1959 ble Norge og Sør-Afrika enige om at Sør-Afrika skulle overta den norske stasjonen for en symbolsk sum av 1,-krone. Sør-afrika har nå flyttes sin stasjon 150 km lengere inn i landet til et område på fast fjell. stasjonen henter SANAE.

I 1960 -årene ble det stadig større ubalanse ,ellom manglende Norsk innsats i Antarktis. Det monnet ikke noe at forskene fra Norge var med på enkelte ekspedisjoner.

Det var først 1989-90 at Norge fikk en ny starsjon. Det ble nøye vurdert hvor de skulle sette opp starsjonen. Fra fotografier fra luften, som ble tatt på 50 tallet, ble brukt som kartleggings arbeid.

Heimefront fjella, der et parti heter Jutulsessen ble et bra sted. Jutulsessen ligger ca 1550 m.o.h og har fjelltopper opp til 2000 m.o.h. Jøkulkyrka er det høyeste fjellet i Dronning Maud land 2965 m.o.h

Starsjonen ligger ca 250 km fra åpent hav. For å komme dit må man over hengslingsoner og sprekker. Hengslingssona er der isen beveger seg hurtig ned til vannkanten. Bevegelsen er hurtigere en hva isen klare å flytte på seg fra breen, derfor får vi mange sprekker.Før en kan kjør i gjennom må det sikres av en breegruppe. Etter sikringen må en bare kjøre i mellom flaggene og sikre seg hvis en MÅ ut av kjøretøyet.  Bremmen eller iskanten ned til havet kan bli opp til 30-40 m høye.

Trolltunga var en bremkant som brakk av i 1967Den strakte seg 80 km ut fra kysten, og etter kavlingen ble den til et isfjell på 80x30 km. Det var større en vestfold fylke. Det sier en del om iskanten at det er ikke trykt å ferdes på, en har aldri garanti for når det knekker av et nytt flak.

Stasjonen er satt opp på et fundament av aluminium, på justerbare søyler med fast skrudde kroker og barduner, fra taket og ned i bakken. Tak, gulv og vegger er bygget som et kjølerom, bare at her skal kulda holdes ute og ikke inne.

Navnet Troll fikk stasjonene etter en konkuranse blandt barn og unge i A-magasinet. fristen var satt til 30 sep. 1989.

Klima på Troll: Klimaet på Troll er tørt og kaldt, det er like tørt her som i en ørken. Det regner aldri, selv om en kan se regnbuen på himmelen. noen ganger kan en se ring rundt sola, det er ørsmå iskuler som reflektere sollyset i atmosfæren. Sommertemperaturene er fra ca. -5 til -20 grader celsius, som en fin påske hjemme i Norge. Stasjonen ligger i en kløft på fast grunn og det kan bli ekstremt sterk vind fra øst gjennom kløften. Som igjen kan gi snø inn imellom sprekker i vinduet og inn på rommet.

Ned fra platået kommer det en del katabatiske vinder, også kaldt fallvind, det vil si:  Det danner store mengder kaldluft et permanent høytrykk over isplatået, som sammen med de vandrende lavtrykk over sjøen utenfor gir store trykkforskjeller over kystskråningene og vindfelt i stor skala. Det er rart å se på, vinden og snøen føyker bare ned fra isbren. Det er observert at ved en kraftig økning av tempeature, er det stor sansynlighet at det er sterk vind på vei. Og det stemmer så langt. Mandag i uke 14 hadde vi -30, fredagen gikk tempen opp til -12 og om kvelden kom vinden. Lørdagen var det orkan i kastene.

Dyreliv ved Troll: Det finnes tre arter fugler her, snøpetrell, antarktispretell og sørjo. Foruten fugler, kan vi under steiner finne midd og spretthaler. Den har helt unike tilpasningsegenskaper som gjør at disse organismene overlever under klimatiske forhold, som vi finner helt umulig å forstå.

Her er en spretthale(collemboler), den kan bli ca 1mm lang, og de kan vi finne i Grotlia. Spretthalene produserte frostvæske selv, for å nedsette frysepunktet og for å kunne overlevde en normal Antarktis-vinter.

 Tildels tåler organismen å fryse i perioder for deretter å tine opp igjen. Midden Nanorchestes bifurcatus lever også her. Mange av artene finnes ikke andre steder i verden.

Geologi/Steiner på Troll: Det rare med steinen som ligger ute på blåisen er at de får varme/stråler fra sola og smelter ned i isen, uten at det blir vann under steinen(Ablasjon av isen det vil si: svinn på grunn av smelting og fordampning) Fordampning er den prosessen hvor et stoff i væskeform mottar nok energi til å gå over i gassform. Vannet fordamper, for her er det så tørt, også går det over i gassform. Man skulle tro at steinene bare samler varme fra sola og smelter ned, men de popper også opp av isen. Så der er en runddans opp og ned og dyttes utover mot havet etterhvert som isen flytter på seg. Den store breen Jutulstraumen beveger seg hele to meder i døgnet.

Mye av dette har jeg funnet i bøkene "Norge i antarktis" "Trollbundet" og "Mitt polarliv", og noe har jeg funnet på nett.

Så til slutt meg, Britt. Jeg er født i Oslo, 16.august, og er en EKTE LØVE, nysgjerrig på livet og har litt eventyrlyst i blodet.(Fafar var båttater fra sørlandet)

 Jeg bodde det første leveåret mitt i Oslo. Jeg er eldst av en søskenflokk på 4. Trude er 3 år yngre en meg, gift og bor i Oslo 2 barn. Christin er 5 år yngre en meg samboer og bor i Skien, 2 barn. Lille bror Ståle som er 13 år yngre en meg, samboer og bor på Gjøvik. Jeg har en pappa, Harald som bor på Leira og mammaen min Toril, hun er dø. Hun døde 17 juli 2007 av kreft, og jeg savner henne masse.

Da jeg var 1 år flyttet vi til Trondheim. Mamma var fra Trondheim. Vi bodde i Trondheim til jeg var 7 år. Da flyttet vi til Leira i  Valdres, pappa er fra Leira.

Jeg tok kokke skolen, jobbet som lærling på Beito høyfjells hotell. Fikk fagbrevet som hotell og restaurant kokk, etter på begynte jeg å jobbe på Fagernes hotell.

I 1987 reiste jeg til Jan Mayen for første gang, var der i 1988, 1989 og 1990 (Fire kontigenter à 1/2 år)

1990 flyttet jeg til Skien, her jobbet jeg på St.Hansåsen sykehjem i Porsgrun. 1991 kom min datter Malene. 1992 flyttet vi til Notodden og i 1994 kom min sønn Mats. Fikk jobb på Notodden alders og sykehjem. I 1999 tok jeg fagbrevet som institusjons kokk. 2002 startet jeg på Høgskolen i Akershus, der tok jeg 2 årig kostøkonom, året etter tok jeg 1 år på ppu, yrkes fag lærer.

Etter å ha jobbet på Notodden alders og sykehjem i 10 år, fant jeg ut at det var på tide å søkte på en ny jobb, og den fikk jeg, så jeg sluttet i jobben min. Den 17. nov. 2008 reiste jeg på min største opplevelse og jobb hitil i livet, jeg startet på turen til Antarktis, til Troll i Dronning Maud Land. På Troll skal jeg være kokk i 1 år.

Her er et skryte bilde av de to barna mine. Jeg er så glad for at de lot meg få lov til å reise til Antarktis og bli borte fra de et år.

Som sagt så er jeg er en ekte Løve. Har sans for mye humor og moro. Jeg liker å kose meg i en sofkrok med en god krim bok. Lytte til musikk - blues og alt fra 70-80 årene, male med oljemalin, porselensmalin og akryl. Turer i fjellet og ut i naturen.Her er et bilde fra Fasle.

Liker fly og flystevner. (Flystevne på Rygge i 2007 var topp, og i år er jeg ikke hjemme :( håper det blir til neste år også.)

Kan til tider være veldig romantisk elsker å lage mat og ha gjester, og å bake gode kaker. Elsker livet og en god rød vin.

Jeg vet at det åert jeg skal tilbrinnge her i Antarktis blir kjempe bra, har vært her i 4 mnd og trives godt ennå. De jeg skal tilbringe tiden sammen med er helt fantastisk. Vi er like sprøe alle sammen og har kjempe humor, det er ikke, en dag som jeg ikke har "ledd "